LANDETS HELLIGE FÅR!

Den islandske sauen har fått takken for at det islandske folket overlevde århundrenes barske levevilkår og værharde klima. Den har derfor en stor plass i den islandske folkesjela. Det faktum at den i betydelig grad har vært skyld i jorderosjon og ødeleggelse av vegetasjon på Island, blir det derfor til og med protestert mot, selv om det er klart at overbeiting har spilt en stor rolle. Det islandske ordet "rolla" = får, jf. f.eks."får" i uttrykket "familiens sorte får",  blir av mange oppfattet som svært krenkende, men ellers er språket stappfullt av ord og uttrykk som både henviser til sauen og ikke i mindre grad til aktiviteter knyttet til sauehold.

Den dag i dag blir saueprodukter rost høylytt: Det islandske lammekjøttet er det beste i verden, og ikke er ulla dårligere. Sauen er en del av islendingenes stolte selvbilde, og i presentasjonen av landet blir den knyttet til ren natur og til ord som iherdig og utholdende, og det særlig når det dreier seg om salg av saueprodukter.

Suvenirer er også et interessant tema å se nærmere på, for de har som oppgave å være symbol for det område eller det land som turistene oppholder seg i. Suvenirene skal både "bevise" at vedkommende har besøkt stedet, og samtidig vise hva lokalbefolkningen vil selge som sitt særpreg, det mest islandske av alt islandsk. Gjenstander som er inspirert av sauer og ull utgjør en stor del av islandske suvenirer, både masseproduserte og suvenirer laget av håndverkere og kunstnere. Gjenstandene har ofte røtter i gammel arv, mens utførelsen av dem er i takt med de rådende strømninger. På utstillingen legger vi an på å presentere eksempler på håndverk og suvenirer som tydelig viser dette.

 

DEN ISLANDSKE LOPI-GENSEREN

Den islandske ullgenseren, lopi-genseren, i dens tradisjonelle utførelse, burde det være unødvendig å beskrive nærmere, så inngrodd er den i den islandske folkesjela. Det bemerkelsesverdige er imidlertid at den bare er seksti år gammel, mens de fleste anser den for å være atskillig eldre.

 

 

Utenlandske klær og gensermønstre kom til Island i stadig økende grad på begynnelsen av 1900-tallet. Under andre verdenskrig var det lite av andre sorter garn enn lopi, og da ble strikkeoppskriftene ofte tilpasset den. Tradisjonelle norske gensere med rette skulderborder og andre mønstre ble ganske vanlige, og det var ikke før i femtiårene som gensere med ringformete skulderborder begynte å dukke opp. Det er mest sannsynlig at de bygde på utenlandske modeller, men lopi ble brukt i stedet for andre garnsorter. Hvor det ringformete mønsteret kom fra, vet man ikke, men både Sverige, Grønland og til og med Tyrkia er blitt nevnt som opprinnelsesland.

Lopi-genseren slik vi kjenner den i dag, ble fort svært populær. Den slo skikkelig igjennom og har i løpet av sin korte eksistens og etter manges mening blitt en symbolfigur for både vår tids og fortidens islandske klær. Det ville ha vært interessant å se nærmere på og analysere hvorfor den har oppnådd en slik status.